Flest mulig – lengst mulig

Halvparten av norske gutter spiller organisert fotball når de er ti år. Deretter faller deltakelsen raskt. For RASK er dette en viktig påminnelse om at ungdomsfotballen må ha plass både til dem som ønsker å satse, og til dem som først og fremst spiller for fellesskapet, vennene og fotballgleden.

VG har sett nærmere på når og hvorfor barn og ungdom slutter med fotball. Tallene viser at deltakelsen er størst rundt tiårsalderen. Mot slutten av barneskolen og gjennom ungdomsårene blir spillerne gradvis færre.

I 2025 spilte 16 094 norske gutter fotball som 12-åringer. Blant 14-åringene var tallet redusert til 14 391. Som 20-åringer var bare 4 838 fortsatt aktive – omtrent én av sju gutter i årskullet. Samtidig blir nåløyet stadig trangere for dem som tas ut til sone-, krets- og landslagstiltak. Les VG-saken her. (VG)

Hvordan ser dette ut med RASK-øyne?

RASK har i dag over 900 medlemmer og har opplevd god vekst de siste årene. Det er vi stolte av. Samtidig må vi være ærlige på at den viktigste målestokken ikke bare er hvor mange som begynner, men også hvor mange som opplever at det fortsatt er plass til dem når de blir eldre.

Overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball er krevende. Treningene blir mer strukturerte, kampene betyr mer, og forskjellene i motivasjon og ferdigheter blir tydeligere. Noen ønsker å trene mye og finne ut hvor gode de kan bli. Andre ønsker først og fremst å spille kamper, være sammen med vennene sine og ha fotball som en positiv del av hverdagen.

Begge deler skal være mulig i RASK.

Ikke alle må være «all-in»

VG-saken peker på at ungdom ikke nødvendigvis slutter fordi de har mistet interessen for fotball. Noen faller fra fordi kravene blir for store, eller fordi tilbudet ikke lenger passer inn sammen med skole, venner, familie og andre interesser. Forskning omtalt av VG viser også at mestring og et godt sosialt miljø er viktig for at ungdom skal fortsette. (VG)

Dette kjenner vi igjen fra klubbhverdagen. Når et lag mister noen spillere, kan konsekvensene raskt bli store. Treningsmiljøet blir mindre, laget blir mer sårbart, og belastningen øker for dem som er igjen. Derfor må arbeidet mot frafall begynne før laget står i fare for å forsvinne.

Vi må bli flinkere til å spørre spillerne:

• Hva ønsker du av fotballen?

• Hvor mye ønsker du å trene?

• Hva gjør at du gleder deg til neste trening?

• Hva kan vi gjøre annerledes for at du skal fortsette?

Svarene vil være forskjellige – og det må det være rom for.

Utvikling og bredde må gå sammen

RASK skal gi gode utviklingsmuligheter til spillere som har store ambisjoner. Gjennom kompetente trenere, hospitering, trenerutvikling og samarbeid med andre klubber ønsker vi å hjelpe motiverte spillere videre.

Men satsing på utvikling kan aldri bety at bredden blir mindre viktig.

Et godt breddetilbud er ikke et annenrangstilbud. Det skal være et trygt, sosialt og godt organisert fotballtilbud med trenere som ser spillerne og skaper mestring. Ungdom som ønsker færre treninger eller har andre ambisjoner, skal fortsatt kunne kjenne stolthet over å spille for RASK.

De som ønsker å trene mye, og de som ønsker å trene mindre, er like mye verdt for klubben.

Våre verdier skal merkes i praksis

RASK står for REAL – Ambisiøs – Solid – Kamerat. Skal disse verdiene ha betydning, må de være synlige i måten vi organiserer ungdomsfotballen på.

REAL betyr at vi møter spillerne med respekt og ser hele mennesket.

Ambisiøs betyr at vi ønsker utvikling – både for den enkelte spilleren, trenerne, lagene og klubben.

Solid betyr at vi bygger bærekraftige miljøer som tåler at mennesker har forskjellige behov og ambisjoner.

Kamerat betyr at fellesskapet kommer først, og at vi tar vare på hverandre.

Målet må være at flest mulig finner sin plass i klubben. Noen kan nå langt som spillere. Andre blir kanskje ungdomstrenere, dommere, lagledere eller frivillige. Flere vil komme tilbake til fotballen som voksne. Alle kan få en varig tilhørighet til RASK.

Vi lykkes først når ungdommene ønsker å bli

RASK ønsker å utvikle gode fotballspillere, men vi skal også utvikle mennesker og bygge et sterkt nærmiljø.

Vi må tåle at ungdom har forskjellige mål. Vi må lytte tidligere når motivasjonen faller, og vi må samarbeide godt med spillerne, foreldrene og trenerne. Det krever fleksibilitet, tydelige rammer og voksne som forstår at fotballen skal passe inn i ungdommenes liv – ikke overta hele livet deres.

Vår ambisjon er tydelig:

I RASK skal det være mulig å ville mye. Det skal også være mulig å spille fotball fordi det er gøy. Ingen skal føle at de må velge mellom å satse fullt eller å slutte.

Det er slik vi ønsker å skape fotballglede, utvikling og tilhørighet – for flest mulig, lengst mulig.