Rødt kort til gummigranulat – hvordan Oslo kommune har bygd kunstgressbaner etter utvisningen
7. februar 2026
RASK deltok i viktig møte om fremtidens kunstgressbaner
RASK var nylig representert på et møte i Oslo Rådhus der utfasing av gummigranulat fra kunstgressbaner sto på agendaen.
Styreleder Hans Jacob Starheim og daglig leder Jarle Birkeli deltok på vegne av klubben, og Jarle ble også invitert til å bidra i en paneldebatt der han delte RASK sine erfaringer med bruk av kork som innfyll på vår kunstgressbane på Rustadfeltet..
Møtet ble åpnet av Anita Leirvik North, byråd for kultur og næring, som innledet med å takke idrettslagene for deres store engasjement. Hun understreket hvor sentral idrettspolitikken har blitt i byrådets arbeid, særlig knyttet til barn, unge og bærekraft.
Utfasing av gummigranulat – et felles ansvar
Hovedtema for møtet var utfasing av gummigranulat, som i dag regnes som den største kilden til mikroplast i naturen. Oslo kommune startet arbeidet allerede i 2020, og har vedtatt en plan for at alle kommunale kunstgressbaner skal være uten gummigranulat før EUs forbud trer i kraft i 2031.
Oslo har i dag rundt 120 kunstgressbaner, hvorav kommunen drifter 104. Samtidig er idrettstilskuddet økt til 130 millioner kroner – en økning på 30 prosent fra året før. Kommunen prioriterer barn og unge gjennom gratis bruk av anlegg, fritidskortordning og et nytt pilotprosjekt for bærekraftige idrettslag.
Erfaringer, utfordringer og veien videre
Videre i møtet ble det holdt fagpresentasjoner fra Bymiljøetaten, NFF Oslo og lokale idrettslag, ledet av Lisbeth Solstad Ramson. Bymiljøetaten ga et tilbakeblikk på arbeidet de siste årene, inkludert testing av alternative innfyll som kork, olivenstein og kokos. Erfaringene viser at det foreløpig ikke finnes én fullgod erstatning for gummigranulat, særlig knyttet til vinterdrift uten undervarme.
Kommunen er tydelig på at det trengs mer forskning, testing og statlig støtte, men også at Oslo ønsker å være en rollemodell for både andre kommuner og idrettslag. Med forutsigbare midler de neste fire årene legges det nå opp til flere rehabiliteringer gjennomført på en mer ryddig og planmessig måte.
RASK bidrar med erfaring og engasjement
For RASK er det viktig å være en aktiv stemme i denne utviklingen. Våre erfaringer med kork som innfyll ble godt mottatt i debatten, og vi opplever at kommunen verdsetter idrettslagenes praktiske erfaringer og samarbeide fra hverdagen.
Dette møtet bekrefter at veien mot mer bærekraftige kunstgressbaner er krevende, men også at idretten og kommunen står sammen om å finne gode løsninger – til beste for miljøet, barna og fremtidens fotball.
.
Det viktigste er forutsigbarhet. Ikke nødvendigvis perfekte løsninger, men klare rammer. Klubbene kan leve med mye – men ikke usikkerhet rundt drift, kostnader og ansvar. Skal vi lykkes, må klubbene få konsentrere seg om aktivitet og mennesker, ikke bare anlegg og risiko
Hva skjer på RASK sine 2 kunstgressbaner?
På Rustad kunstgress planlegges det en full oppgradering i 2026 med nytt kunstgress. Valg av innfyll er ennå ikke endelig besluttet, men forventes avklart i nær fremtid. I tillegg til nytt dekke vil god drenering være et hovedfokus, og det vurderes tiltak som bedre belysning på begge langsider, ballfangernett og tydeligere avgrensning av aktivitet inn og ut av banen. Samtidig ønsker BYM og klubbe å etablere en aktivitetspark i tilknytning til banen. Her har klubben fått tildelt midler fra Oslofjord Sparebank og Thons stiftelsen i tillegg til det kommunen legger i potten. Parken skal være et uorganisert og lavterskel samlingspunkt for nærmiljøet – et sted hvor man kan være i aktivitet alene eller sammen med venner. Her oppfordrer vi spesielt ungdom i alderen 13–19 år til å komme med innspill på hva dere mener bør inngå i en slik park. Vi vil også se på den eldre generasjonen som også trenger et lavterskel tilbud
På Abildsø kunstgress er hovedfokuset i første omgang etablering av undervarme, med mål om å ha anlegget i drift til neste vinter. Utskifting av kunstgress er planlagt i 2028, i tråd med den normale tiårssyklusen for slike dekker. Undervarmeprosjektet er godt i gang, og vil bidra til økt tilgjengelighet og bedre helårsbruk av banen. Her venter vi i dissa dager at vi offisielt kan åpne opp klubbhuset og nyte de forbedringer som er gjort her gjennom høsten.
Gressbanene – den glemte bærekraftsløsningen i Oslos idrettspolitikk
I lys av Oslo kommunes tydelige mål om bærekraft, folkehelse og best mulig utnyttelse av eksisterende anlegg, mener vi at gressbanene bør få en langt mer sentral plass i den samlede idretts- og anleggsstrategien.
Dagens debatt om kunstgressbaner er i stor grad konsentrert rundt kapasitet og miljøutfordringer, men overser et betydelig potensial i allerede tilgjengelige gressflater.
Ifølge en rapport fra NFF Oslo har RASK flest tilgjengelige treningstimer i hele Oslo, nettopp fordi vi har store gressarealer i direkte tilknytning til våre kunstgressbaner. Disse flatene kan – med relativt enkle og kostnadseffektive tiltak som bedre drenering, forbedret jordkvalitet, regelmessig klipping og merking – utvikles til fullverdige trenings- og kamparenaer i sommerhalvåret.
En slik satsing vil bidra til redusert slitasje på kunstgress, lavere samlet miljøbelastning, økt aktivitet og bedre treningsforhold for barn og unge.
Vi mener derfor dette er et område hvor Bymiljøetaten og politisk nivå, gjennom målrettede prioriteringer, kan oppnå betydelig effekt både for idretten, nærmiljøet og kommunens overordnede bærekrafts- og folkehelsemål.